Honoratte med Poverty WatchDaglig leder i Velferdsalliansen EAPN Norway, Honoratte Muhanzi, med Poverty Watch for 2020.

 

Velferdsalliansen EAPN Norway har i dag lansert sin Poverty Watch for 2020, i anledning den internasjonale dagen for avskaffelse av fattigdom.

 

Rapporten omhandler fattigdom i Norge i 2020, og dette er andre år på rad at vi utgir en slik statusrapport. Med rapporten ønsker vi å bevisstgjøre og spre kunnskap om situasjonen rundt fattigdom og utenforskap, sett fra våre medlemsorganisasjoners ståsted.

Årets Poverty Watch er høyaktuell. En ny rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at ulikheten er større enn vi tidligere har antatt – de fattige blir fattigere, mens de rike blir rikere. Ikke nok med det, så har koronapandemien rammet sosialt skjevt. Det er mennesker som lever i fattigdom og sosial eksklusjon som har blitt hardest rammet, fordi de allerede hadde store utfordringer, færre ressurser og alternativer.

 

Hvordan utvikler fattigdommen seg?

I rapporten presenterer vi den nyeste tilgjengelige statistikken på fattigdom i Norge, samt våre vurderinger av fattigdommens utvikling basert på personlige erfaringer fra mennesker i vår målgruppe.

Rapporten for 2020 viser en økende fattigdom i Norge, og særlig blant enkelte grupper. Mest utsatt er de som er utenfor arbeidsmarkedet og avhengige av offentlige ytelser, innvandrere og unge uten arbeid og utdanning. Det er også alarmerende at fattigdommen blant barn er høyere og vokser raskere enn i resten av befolkningen.

Rapporten peker også på strukturelle fattigdomsårsaker og deres konsekvenser, som inkluderer kutt og hull i offentlige ytelser, høye bokostnader og helseulikhet.

 

Virkningene og håndteringen av COVID-19

COVID-19 har preget fattigdommen i 2020. Årets rapport inkluderer derfor en diskusjon rundt hvem de rammede i Norge er, samt hva regjeringen har gjort for å påvirke de økonomiske konsekvensene av virusutbruddet.

Vi ser at mennesker som lever i fattigdom og sosial eksklusjon rammes ekstra hardt. Videre har vi sett både positive, negative og manglende tiltak fra regjeringen. Eksempelvis var regjeringen tidlig ute med å vedta hjelpetiltak, men treg utbetaling gjorde at utsatte grupper slet med å dekke grunnleggende behov som mat.

 

Hvordan kan vi redusere fattigdommen?

Rapporten avsluttes med vårt syn på hvordan fattigdommen kan reduseres, som bygger på Velferdsalliansen handlingsplan mot fattigdom. Handlingsplanen innebærer konkrete tiltak og finansieringsforslag, som er utviklet i samarbeid mellom våre medlemsorganisasjoner.

For å redusere fattigdommen i Norge, mener vi at flere må i arbeid gjennom kvalifiseringsprogram og opplæringsplasser. Videre trenger vi et styrket Nav-system, en mer fleksibel AAP-ordning og en helhetlig opptrappingsplan mot barne- og familiefattigdom, samt lik tilgang på helsetjenester.

 

Noen nøkkeltall fra 2020-rapporten:

  • Andel med vedvarende lavinntekt: 9,8 %, eller ca. 486 000 personer (2018).
  • Andel som sliter med å få endene til å møtes: 6 % (2019).
  • Andel med vedvarende lavinntekt blant unge mellom 18 og 34 år: 14,7 % (2018).
  • Andel barn under 18 år i familier med vedvarende lavinntekt: 11,3 %, eller ca. 111 000 barn (2018).
  • Andel aleneforsørgere med vedvarende lavinntekt: 25 % (2018).
  • Andel mottakere av offentlige ytelser med lavinntekt: 32,3 % og 69,9 % for mottakere av henholdsvis AAP og sosialhjelp (2018).
  • Andel langtidsledige med lavinntekt: 50,6 % (2018).

 

Hele rapporten kan du lese her.



Personvern

Webdesign ©2016-19 Web Norge

Personvern og cookies

Denne erklæringen gjelder for Velferdsalliansen med tilhørende nettsider.

Hva er informasjonskapsler (“cookies”) og lokal lagring av data?
Når du besøker nettsidene våre lagres det ulike typer data lokalt på din enhet via nettleseren din. Dataene kan for eksempel inneholde brukerinnstillinger, informasjon om hvordan du har surfet på våre nettsider, hvilken nettleser du bruker, hvilke annonser du har blitt vist. Slike “lokalt lagrede data” kan brukes til å tilpasse innhold og funksjoner på tjenestene til deg, og dermed bidra til å gjøre ditt besøk bedre tilrettelagt og mer meningsfullt for deg. Informasjonskapsler inneholder ikke direkte identifiserbare data om deg (slik som navn, adresse, telefonnummer og liknende), men informasjon om nettleseren din og aktivitet som har funnet sted gjennom denne.

Hva bruker vi informasjonskapsler og lokalt lagret data til?
Vi bruker lokal lagring av data for å:

Levere og tilpasse tjenestene våre til enheten og nettleseren du bruker
Gi deg relevant og tilpasset innhold
Måle og analysere trafikken på nettsidene

Endringer
Vi kan komme til å gjøre endringer i denne Personvernerklæringen for eksempel som en konsekvens av at vi gjør endringer i oppbyggingen av eller funksjonalitet på nettsiden. Dersom vi gjør vesentlig endringer, vil vi informere om dette på nettsiden.