Et usosialt budsjett: Årets statsbudsjett viderefører trenden med å stramme inn for de som har minst, og bidrar ikke med løsninger mot økende utenforskap og fattigdom.

Statsbudsjettet 2020

 

I statsbudsjettet for 2020 ligger det noen få satsinger rettet mot de som har minst, men først og fremst en rekke kutt som risikerer å gjøre situasjonen til vanskeligstilte verre. Under gir vi vår vurdering av de viktigste budsjettpostene for våre målgrupper. 

 

Økt barnetrygd treffer ikke barna i de fattigste familiene

I budsjettet øker regjeringen barnetrygden for første gang siden 1996. Likevel vil ikke dette komme barn i familier som mottar sosialhjelp til gode i ca. 85 % av landets kommuner. Tross formuleringen i budsjettet om at «Økningen skal også komme sosialhjelpsmottakere til gode», vil regjeringen fortsatt la kommunene avkorte sosialhjelpen for verdien av barnetrygden. Dermed vil ikke barna i familiene som trenger det aller mest merke økningen.

Skal økt barnetrygd hjelpe barna i disse familiene, er lovverket nødt til å pålegge kommunene å holde barnetrygden utenfor når sosialhjelp utmåles. I tillegg må økningen skje i en helt annen størrelsesorden enn de snaut 100 kronene per barn i måneden fra 1. mars i år, og de 300 ekstra i måneden for barn under 6 år i dette budsjettet.

 

Prøveprosjekt med fritidskort

Vi ser positivt på at regjeringen vil prøve ut en ordning med fritidskort i 20 kommuner. En slik ordning kan, om den blir nasjonal og har riktig innretning, bidra til økt tilgang til fritidsaktiviteter for barn i fattige familier, og mindre stigmatisering.

Likevel er det viktig å påpeke at fritidskortet er et supplerende tiltak. Så lenge regjeringen ikke tar tak i det egentlige problemet – at 106 000 barn har foreldre med vedvarende lavinntekt, og at antallet øker hvert år – vil ikke et fritidskort bli annet enn et plaster på et voksende sår.

 

Nye kutt i offentlige ytelser  

Regjeringen leverer igjen kutt i ytelsene til de som har minst. Blant annet skal de kutte i arbeidsavklaringspengene (AAP) for de under 25 år. Dette innebærer at minsteytelsen på stønaden settes ned fra ca. 199 700 til 133 000 kroner i året. Mottakerne vil etter skatt avspises med rundt 9500 kroner per måned, som skal gå til transport, bolig, mat, medisiner og behandling, samt alle andre utgifter.

Dessuten går regjeringen inn for å fjerne tillegget på 44 000 som gis til unge uføre som mottar AAP. Tillegget gis i dag til unge over 20 som før de fyller 26 år, får arbeidsevnen nedsatt på grunn av alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte.

Innsparingene som gjøres skal i sin helhet gå til økt oppfølging av unge trygdemottakere, ifølge regjeringen. Økt oppfølging er viktig for å få flere inn i arbeid, og noe vi ønsker velkommen. Men å finansiere dette med kutt i ytelser risikerer å fungere mot sin hensikt. Dette innebærer at unge på AAP i praksis skal finansiere sin egen oppfølging – en oppfølging de faktisk har rett til. Konsekvensen blir at mange kastes ut i en usikker situasjon, der de vil slite med å få endene til å møtes. Da blir det markant vanskeligere, både å fokusere på å bli frisk og å komme i arbeid, enn tilfellet hadde vært om de hadde nok penger til livsopphold.  

I tillegg fjerner regjeringen skjermingstillegget for uføre pensjonister, avvikler folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger og går inn for å «heve botidskravene, som gir rett til en rekke trygdeytelser, fra tre år til fem år. Dette gjelder arbeidsavklaringspenger, uføretrygd, stønad til enslig mor eller far, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende ektefelle, barnepensjon og alderspensjon (unntatt inntektspensjon, hvor det ikke er botidskrav)».

Kuttene føyer seg inn i en urovekkende trend. Tidligere har regjeringen blant annet kuttet i bostøtte, uføretrygd, i barnetillegget for uføre, i arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad for enslige foreldre.

Tanken bak ser ut til å være at innstramminger skal få flere til å komme arbeid. Problemet er at syke mennesker ikke blir friske av å bli fratatt inntekt. Dermed rammes sårbare mennesker hardt, og for mange betyr kuttpolitikken at de må leve på familie, eller at de skyves over på sosialhjelp. Stikk i strid med intensjonen, ser vi at innstrammingene og intensivtankegangen er i ferd med å skape nye fattigdomsfeller – som presser mennesker lengre vekk fra arbeidslivet, heller enn å hjelpe dem inn.

 

Mindre penger til tannhelse

I statsbudsjettet kuttes det også i tannhelsen. Dette skjer ved at takstene for stønad til tannbehandling økes med bare 2,2 prosent, som er under forventet prisvekst (22 millioner). I tillegg vil visse takster nedjusteres (17 millioner). Særlig vil dette bety at folk som trenger dyr tannbehandling må ta en større del av regningen selv.

Regjeringen gjør også to kutt innen tannregulering. De som får støtte her neste år får også en oppjustering på kun 2,2 prosent, som er under forventet prisvekst. Og viktigst kutter regjeringen støtten til tannregulering for de som befinner seg i kategorien «klart behov», som i dag får 40 prosent refusjon. Regjeringen begrunner dette med at behovet til gruppen kun er «kosmetisk», noe tannlegene er helt uenige i.

På satsingssiden brukes 15 millioner på bedre tannhelsetjenester for tortur- og overgrepsofre, samt personer med alvorlig angst for tannbehandling. Likevel er totalbildet at regjeringen satser mindre på tannbehandling, og at de gjennom kutt er med på å øke sosiale forskjeller i tilgangen til tannhelsetjenesten. Når vi vet at 4 prosent av befolkningen ikke har råd til å gå til tannlegen, og at det samme gjelder 13 prosent av de under fattigdomsgrensen, er det åpenbart at årets statsbudsjett er et steg i feil retning.

 

ABS-kutt og kutt i støtteordninger rammer vanskeligstilte hardest

Regjeringen fortsetter å kutte i velferden med sin avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABS), som siden 2015 har kuttet i budsjettene til offentlig velferd år for år. Samlet gjør kuttene at det blir over 10 milliarder mindre til velferd i 2020, sammenlignet med det første året med Høyre og FrP i regjering. Dette rammer alt fra sykehus og fødselsomsorg, til kriminalomsorg, universiteter og NAV. Eksempelvis kutter regjeringen 58 millioner i NAVs driftsbudsjett, hvorav 35 millioner fra arbeids- og tjenestelinjen. Disse kuttene går ut over alle, men treffer vanskeligstilte og de som står utenfor aller hardest, ettersom denne gruppen er de som er mest avhengig av offentlig velferdsordninger.

I tillegg gjennomfører regjeringen flere kutt i støtteordninger til grupper med særskilte behov. De kutter blant annet i støtten til barnebriller for barn med alvorlige synsproblemer, og i stønaden til barn og unge med gluetnallergi. Innad i gruppene går dette hardest utover de som har minst.

 

Hvor er visjonene?

Regjeringen leverer et usosialt statsbudsjett, uten vilje til å ta grep, i en tid der fattigdommen og utenforskapet øker. Regnet med EUs fattigdomsgrense har andelen med vedvarende lavinntekt økt fra 8,1 til 9,6 prosent, fra 2007 til 2017. Samtidig vet vi at sysselsettingsraten har falt gjennom mange år. Selv om sysselsettingen har økt det siste året, var det fra et lavt nivå, og lite tyder på at det er de i utenforskap som først og fremst går inn i arbeidslivet.

Store grupper står utenfor, og nye ressurser settes ikke inn for at de skal inkluderes. I stedet kuttes det i inntekstgrunnlaget til de på ytelser, med tro om at det skal få folk inn i arbeid. Samtidig snakkes det om en inkluderingsdugnad som så langt fremstår fjern og diffus.

Skal vi lykkes med å få ned fattigdom og utenforskap i Norge må staten bruke aktive virkemidler som monner. Mulighetene til barn i fattige familier må styrkes med mer ressurser til foreldrene; inntekstgrunnlaget hos de som må leve på offentlige ytelser må opp på et nivå som sikrer et verdig liv; og økte ressurser må settes inn for å få alle med arbeidsevne inn i arbeidslivet.

Det siste punktet fordrer eksempelvis økte ressurser til NAV øremerket oppfølging og tilrettelegging, mer bruk av statlig lønnstilskudd, og bruk av helsejustert lønn der tapet i inntekt kompenseres med trygd. Dessuten bør det offentlige selv gå foran og opprette stillinger øremerket de som av helsemessige årsaker i dag er ekskludert fra arbeidslivet.

Årets statsbudsjett viser ingen reelle visjoner om å få bukt med fattigdom og utenforskap. I stedet kuttes det i velferden til de som trenger den mest.

Vi frykter at resultatet blir økt fattigdom.



Personvern

Webdesign ©2016-19 Web Norge

Personvern og cookies

Denne erklæringen gjelder for Velferdsalliansen med tilhørende nettsider.

Hva er informasjonskapsler (“cookies”) og lokal lagring av data?
Når du besøker nettsidene våre lagres det ulike typer data lokalt på din enhet via nettleseren din. Dataene kan for eksempel inneholde brukerinnstillinger, informasjon om hvordan du har surfet på våre nettsider, hvilken nettleser du bruker, hvilke annonser du har blitt vist. Slike “lokalt lagrede data” kan brukes til å tilpasse innhold og funksjoner på tjenestene til deg, og dermed bidra til å gjøre ditt besøk bedre tilrettelagt og mer meningsfullt for deg. Informasjonskapsler inneholder ikke direkte identifiserbare data om deg (slik som navn, adresse, telefonnummer og liknende), men informasjon om nettleseren din og aktivitet som har funnet sted gjennom denne.

Hva bruker vi informasjonskapsler og lokalt lagret data til?
Vi bruker lokal lagring av data for å:

Levere og tilpasse tjenestene våre til enheten og nettleseren du bruker
Gi deg relevant og tilpasset innhold
Måle og analysere trafikken på nettsidene

Endringer
Vi kan komme til å gjøre endringer i denne Personvernerklæringen for eksempel som en konsekvens av at vi gjør endringer i oppbyggingen av eller funksjonalitet på nettsiden. Dersom vi gjør vesentlig endringer, vil vi informere om dette på nettsiden.