Høringssvar fra Velferdsalliansen EAPN Norway angående forslag til endringer i sosialtjenesteloven om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp

Vi viser til forslag til endringer i sosialtjenesteloven om opplæring i norsk og vilkår for økonomisk sosialhjelp, som ble sendt på høring 09.09.2019.

Velferdsalliansen EAPN Norway er et landsdekkende, politisk uavhengig samarbeidsnettverk av 18 organisasjoner, foreninger og grupper, som arbeider for å styrke posisjonen til økonomisk-, sosialt-, og rettslig vanskeligstilte. Vår visjon er et aktivt og inkluderende velferdssamfunn hvor ingen står utenfor.

 

  • Generelle kommentarer

I høringsnotatet fremgår det at Arbeids- og sosialdepartementet for det første foreslår å innføre en plikt for kommunen til å stille vilkår om norskopplæring ved søknad om sosialhjelp, dersom manglende norskkunnskaper er årsaken til at en person ikke er selvhjulpen. Denne plikten skal gjelde alle som har rett og plikt til introduksjonsprogrammet. For det andre foreslås det at kommunene får en plikt til å vurdere å stille vilkår også for alle andre som ikke er selvhjulpne fordi de ikke kan norsk. Disse endringene skal i første omgang gjelde stønadsmottakere under 30 år.

Velferdsalliansen EAPN Norway mener det er viktig at regjeringen setter inn tiltak som bidrar til å styrke språkferdighetene til innvandrere, og særlig hos de som står utenfor arbeidslivet. Imidlertid stiller vi oss kritiske til flere momenter ved forslaget. Fordi sosialhjelp er samfunnets siste sikkerhetsnett, mener vi at det må utvises aktsomhet med tanke på potensielle følger for mottakerne, når det vurderes å innføre nye vilkår. 

 

  • Språkopplæring som vilkår for sosialhjelp

Arbeids- og sosialdepartementet begrunner forslaget til lovendring med at det er en vedvarende tendens til at innvandrerbefolkningen er mer avhengig av økonomisk sosialhjelp enn befolkningen for øvrig, samtidig som språkkravet i arbeidslivet er økende. Det understrekes at å lære norsk språk er avgjørende for å komme i jobb og utdanning. Spørsmålet er om det å gi kommunene plikt til å stille vilkår om norskopplæring for den aktuelle målgruppen er formålstjenlig?

Norskopplæring som en del av aktivitetsplikten betyr i ytterste konsekvens at stønadsmottakeren kan få pengene som skal gå til husleie og livsopphold redusert. Ettersom sosialhjelpssatsene bestemmes lokalt, og den i flere kommuner ligger under statens veiledende sats på 6150[1] kroner per måned, kan summen som skal gå til livsopphold for de som ikke følger aktivitetsplikten bli kritisk lav.

Vi registrerer at departementet henviser til at det kan innvilges fritak fra aktivitetsplikten dersom tungtveiende grunner taler imot, og at forsvarlighetskravet setter grenser for hvor mye stønaden kan reduseres. Dette kan i noen grad bidra til at uheldige konsekvenser unngås. Samtidig vil denne vurderingen, som andre vurderinger som angår sosialhjelp, være skjønnsmessig og opp til den enkelte saksbehandleren. Dette kan etter vårt syn bidra til en forskjellbehandling som kan gi svært uheldige konsekvenser.

Vi frykter at forslaget kan ende opp med å ramme kvinner med store omsorgsoppgaver, som gjerne ikke har lært seg godt norsk i løpet av introduksjonsprogrammet, på grunn av en krevende livssituasjon. De samme kvinnene vil kunne risikere å bli forhindret fra å nyttiggjøre seg av norskopplæringen som en del av aktivitetsplikten av akkurat samme grunn, noe som ikke minst kan påvirke barna negativt. Denne gruppen vil etter vår vurdering trenge oppfølging og veiledning om hjelp og tilbud, samt rådgivning om fedres rolle i hjemmet, dersom de skal gis en reell mulighet til å nyttiggjøre seg av språkopplæring.

Forslaget bidrar ikke til et varig opplæringsløp for de som trenger det, noe som er uheldig. Som departementet selv påpeker, faller retten til sosialhjelp bort når mottakeren har andre muligheter for selvforsørgelse. Da vil mottakeren også miste norskopplæringen, uavhengig av om personen fortsatt kunne hatt nytte av den.

Etter vårt syn er det også relevant å se på hvorvidt dagens aktivitetsplikt for mottakere under 30 år fungerer etter hensikten, før en ny type aktivitetsplikt innføres. I høringsnotatet fremgår det at den pågående evalueringen av aktivitetsplikten som ble innført i 2017 vil avsluttes høsten 2020, og at resultatene av denne «vil utgjøre en viktig del av kunnskapsgrunnlag for videre oppfølging». For oss fremstår det merkelig at innføringen av en ny type aktivitetsplikt initieres før resultatet av denne evalueringen er fremlagt. 

 

  • Vurdering av norskkunnskaper og kommunenes tilbud om språkopplæring

I høringsnotatet heter det at kommunen ut ifra forholdene i konkrete saker må vurdere om det er manglende språkkunnskaper som er årsaken til at den som søker sosialhjelp ikke er selvhjulpen. Det fremkommer imidlertid ingen konkret redegjørelse for hvordan en slik språkvurdering skal foregå rent praktisk, og hva det innebærer for Nav-kontorene som forvalter sosialtjenesteloven. Uten tydelige retningslinjer frykter vi at det kan oppstå skjevheter i hvem som får sosialhjelp uten dette vilkåret, og hvem som får det med krav om norskopplæring.

Kompetanse hos de som skal gjennomføre vurderingen er også et nøkkelspørsmål. Fellesorganisasjonen og Fagforbundet som organiserer mange av de Nav-ansatte, har allerede påpekt at kontakten Nav-veiledere har med innvandrere, ikke gir dem et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere om manglende språkferdigheter er grunnen til at en innvandrer ikke er i jobb. De understreker også at de Nav-ansatte ikke har en utdanning som gir kompetanse til å vurdere språkferdigheter. Dette er en bekymring vi deler.

Videre stiller vi oss undrende til at departementet ikke tar høyde for at vurderingen av språkferdigheter og nye kontrolloppgaver for Nav, vil kreve tilføring av nye økonomiske ressurser. Da forutsettes det i realiteten at de Nav-ansatte skal presse dette inn i en arbeidsdag der de allerede sliter med å få nok tid til oppfølging av brukerne. Konsekvensen kan i så fall bli at den økte arbeidsmengden fører til dårligere kvalitet på tjenestene Nav-kontorene leverer.

Det påpekes i høringsnotatet at språkopplæringen som tilbys i norske kommuner varier med hensyn til kvalitet, grunnet ulik lærerkompetanse og ressurstilgang. Det må derfor stilles spørsmål ved kommunenes muligheter til å tilby tilstrekkelig gode tiltak for norskopplæring, til de som til enhver tid får dette som vilkår for sosialhjelp. Departementet adresserer ikke hvordan opplæringstilbudet skal kvalitetssikres, og antar at kostnadene til norskopplæringstiltak «vil være relativt begrensede» (side 12). Vi mener det er usannsynlig at lovendringen vil fungere etter hensikten, dersom den ikke følges av økte ressurser til kommunene. 

 

  • Vår innstilling

Vi opplever at det i lovforslaget introduseres nye krav til kommuner og stønadsmottakere, uten at det følges opp av ressurser og retningslinjer som kan sikre tilstrekkelig kvalitet på gjennomføringen. Det er også flere forhold som tilsier at norskopplæring som vilkår for sosialhjelp er lite hensiktsmessig, og snarere kan virke som et plaster på såret enn et treffsikkert tiltak. I sum mener vi det finnes gode grunner til å vurdere andre løsninger, som i større grad adresserer de reelle årsakene til at innvandrere ikke nyttiggjør seg av språkopplæring, og er mer treffsikre i å fremme inkludering i arbeidsliv og utdanning.

70 prosent[2] av alle sosialhjelpsmottakere befinner seg under fattigdomsgrensen i dag. Forskning viser at fattigdom og usikkerheten det innebærer, setter mennesker i dårligere stand til å ta tak i egen situasjon, og til å nyttiggjøre seg av hjelpetiltak, opplæring og arbeidstrening. Vi mener derfor at regjeringen fremfor å innføre norskopplæring som aktivitetskrav for sosialhjelp, heller bør se på tiltak som kan få sosialhjelpsmottakere fortere vekk fra denne ytelsen, og over i ordninger eller kvalifiseringsløp som gir økonomisk forutsigbarhet og stabilitet.

Om innvandrere som står utenfor arbeidslivet heller kommer inn i et langsiktig program, kan de sikres en helhetlig oppfølging, samt individuell tilpasning og tilrettelegging, som setter dem bedre i stand til å nyttiggjøre seg av både språkopplæring, utdanning og arbeidstrening.

Regjeringen bør også se på hvordan de kan forbedre kvaliteten på språkopplæringen som gis i introduksjonsprogrammet, samt sikre gode tilbud også for de som ikke er omfattet av dette. Innvandrere som kommer til Norge er en sammensatt gruppe. Derfor kan det være gunstig med mer individuelt tilpasset norskopplæring, som i større grad tar hensyn til livssituasjon, bakgrunn og forkunnskaper, og som kan tilbys i kombinasjon med praktisk arbeidstrening når dette er hensiktsmessig. 

 

[1] Enslig voksen, ekskludert boutgifter. Retningslinjene for sosialhjelp gir ikke rett til et bestemt stønadsnivå, noe som fører til at det i utgangspunktet finnes store variasjoner mellom kommunene når det gjelder utmåling av stønaden.

[2] SSB (2019). Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger. 12599: Personer i husholdninger med lavinntekt (EU- og OECD-skala), etter ulike grupper. Antall og prosent 2008 – 2017.

https://www.ssb.no/statbank/table/12599/



Personvern

Webdesign ©2016-19 Web Norge

Personvern og cookies

Denne erklæringen gjelder for Velferdsalliansen med tilhørende nettsider.

Hva er informasjonskapsler (“cookies”) og lokal lagring av data?
Når du besøker nettsidene våre lagres det ulike typer data lokalt på din enhet via nettleseren din. Dataene kan for eksempel inneholde brukerinnstillinger, informasjon om hvordan du har surfet på våre nettsider, hvilken nettleser du bruker, hvilke annonser du har blitt vist. Slike “lokalt lagrede data” kan brukes til å tilpasse innhold og funksjoner på tjenestene til deg, og dermed bidra til å gjøre ditt besøk bedre tilrettelagt og mer meningsfullt for deg. Informasjonskapsler inneholder ikke direkte identifiserbare data om deg (slik som navn, adresse, telefonnummer og liknende), men informasjon om nettleseren din og aktivitet som har funnet sted gjennom denne.

Hva bruker vi informasjonskapsler og lokalt lagret data til?
Vi bruker lokal lagring av data for å:

Levere og tilpasse tjenestene våre til enheten og nettleseren du bruker
Gi deg relevant og tilpasset innhold
Måle og analysere trafikken på nettsidene

Endringer
Vi kan komme til å gjøre endringer i denne Personvernerklæringen for eksempel som en konsekvens av at vi gjør endringer i oppbyggingen av eller funksjonalitet på nettsiden. Dersom vi gjør vesentlig endringer, vil vi informere om dette på nettsiden.