Å delta i samfunnet med sitt bidrag, stort eller lite, er et grunnleggende iboende behov. I dag finnes det mange mekanismer som hindrer mennesker fra å gjøre nettopp dette.

Mange som er uføre savner det sosiale i arbeidslivet, og savner det å bidra til noe mer enn seg selv. I dag er det spesielt utfordrende for uføre å drive meningsfull medvirkning med den restarbeidsevnen de har. En av de store årsakene til dette er inntektsrammen som er på 0,4 G. Dette utgjør ca. 44 000 kr i året, som tilsvarer ca. 3700 kr i måneden. Hvis en som mottar uføretrygd bidrar med sin kompetanse gjennom arbeid, medvirkning i forskningsprosjekter, styrer, Nav-medvirkning, eller andre tillitsverv, blir denne inntektsgrensen svært vanskelig. I frykten for å gå over inntektsgrensen sin og påvirke trygdebeløpet er det mange som tvinges ut av slik aktivitet.
En annen utfordring knyttet til frivillighet er den geografiske skjevfordelingen av tilbudet. Hvis du er osloborger og ufør er det enklere for deg å finne en frivillig organisasjon som passer for deg og dine behov, men dette er noe som blir vanskeligere og vanskeligere jo lengere ut i distriktene du kommer.