Velferdsalliansen EAPN Norway og våre 18 medlemsorganisasjoner er bekymret for spredningen av koronaviruset (covid-19) i Norge og Europa, og for de store økonomiske og sosiale konsekvensene. Dette gjelder særlig for mennesker som har mistet jobbene sine, eller som er sendt ut i langvarige permitteringer. Ikke minst er vi dypt bekymret for de aller mest utsatte i samfunnet, der mange nå får forverret en situasjon som allerede før pandemien var svært vanskelig.

Covid-19 stiller det globale samfunnet overfor en enorm felles utfordring. Derfor oppfordrer vi regjeringen til å søke tett internasjonalt samarbeid, særlig med våre europeiske naboer, for å sammen bekjempe den videre spredningen av viruset og beskytte våre innbyggeres liv og helse.

I det videre arbeidet for å begrense spredningen av viruset, må det tas særlig hensyn til mennesker som lever i fattigdom og sosial eksklusjon. Den midlertidige nedstengingen av store deler av samfunnet er en felles dugnad, som er nødvendig for å sikre alle i risikogruppen.

Likevel må vi ikke glemme at andre grupper som er utsatte på grunn av deres økonomiske, sosiale eller helsemessige situasjon, er de som kjenner nedstengingen og isolasjonen sterkest på kroppen. Derfor er det avgjørende at dugnaden blir nettopp en dugnad i ordets rette forstand – at vi viser solidaritet og tar vare på de som sitter nederst ved bordet.

Husholdninger som lever med fattigdom og sosial eksklusjon rammes annerledes av covid-19, fordi de har færre ressurser og færre alternativer. Barn i fattige husholdninger, tidligere enslige mindreårige uten kontakt med barnevernet og barn i vanskelige familier, er bare noen av gruppene som rammes ekstra hardt. Andre grupper er kronisk syke, alle med psykiske helseproblemer, funksjonshemmede, aleneboende som allerede er isolert, rusmisbrukere, bostedsløse, papirløse innvandrere, og innvandrere med begrensede norskkunnskaper og nettverk.

En dimensjon handler om økonomi. Mange husholdninger med lav inntekt vil ikke tåle at inntaksgrunnlaget svekkes ytterligere, uten at det går på bekostning av tilgangen på helt nødvendige goder som mat, klær og bolig.

En annen dimensjon handler om sosiale ressurser. Foreldre uten tilstrekkelige norskferdigheter vil ikke kunne gi barna like god hjelp som andre på «hjemmeskole» – det vil heller ikke en kronisk syk alenemor klare. Noen mangler nødvendig digital kompetanse til å hjelpe barna med skole, men også til å komme i kontakt med NAV og nyttiggjøre seg av hjelpetiltakene som finnes. Viruset rammer sosialt skjevt.

Tall fra NAV gir et godt oversiktsbilde av konsekvensene i samfunnet til nå. Det er nå er registrert 291 000 arbeidsledige, 200 000 flere enn for to uker siden. 90 prosent av dem er permitterte. Arbeidsledigheten er på 10,4 prosent – den høyeste andelen siden 2. verdenskrig.

Enda vil mange oppleve permittering, å miste jobben eller reduksjon av arbeidstiden og tilhørende lønn. Mange som trenger offentlige hjelpetiltak, opplever at hjelpen nå er utilgjengelig. Fremtiden er usikker. Situasjonen er enormt utfordrende for mennesker og familier som allerede forholdt seg til store utfordringer. Vi holder oss isolert fra hverandre i solidaritet, men isolasjonen er også skadelig for mange.

Dette er vanskelig for alle. Men selv om koronakrisen overskygger alt akkurat nå, må vi huske på at problemstillingene som var i samfunnet før, fortsatt er der. Fremdeles er det de med mest ressurser som er flinkest til å hevde sine krav. Som hovedregel har ting gått greit for de som hadde det bra før. De sosiale konsekvensene er derimot alvorlige for menneskene som Velferdsalliansen EAPN Norway jobber med, og for.

Under krisen vi nå står i, vil vi oppfordre regjeringen til å vise raushet og omsorg for alle. Vi er alle enige om at bedrifter som rammes bør hjelpes, slik at flest mulig har en jobb å gå til når krisen er over. Men krisetiltakene må også komme befolkningen til gode. Særlig de mest sårbare.

Først og fremst må regjeringen sørge for at alle har en inntektssikring som opprettholder levestandarden på et anstendig nivå. Da må hullene i velferdssystemet tettes for alle som ikke omfattes av ordningene, og utbetalingene må skje raskt og effektivt. Studenter som mister inntekt fra deltidsjobben, ansatte i vikarbyråer og andre med løs tilknytning til arbeidslivet, alle som tjener under 0,75 G, fattige og syke som ikke får nødvendig bistand fra et presset NAV – ALLE må med. Det holder ikke at folk avspises med sosialhjelp.

Regjeringen bør også se på tiltak som kan settes inn for å opprettholde tilbud og hjelpetiltak, som er avgjørende for utsatte målgrupper gjennom denne tiden. Matsentraler, barnevern, familieverntjenesten og helsetilbud – kritiske tilbud må opprettholdes i den grad det er mulig. Effekten av smittebegrensende tiltak må kontinuerlig vurderes opp mot de sosiale kostnadene.

Sist vil vi oppfordre regjeringen til langsiktig handling når pandemien tar slutt. Forskjellene kommer til å øke og mange vil være arbeidsledige. Vi risiker økt fattigdom, større utbredelse av mental uhelse og en verdensøkonomi som bruker lang tid på å komme seg på fote igjen. Samtidig vet vi at mange som nå mister jobbene sine, vil måtte omstille seg og tilegne seg ny kompetanse. Da trengs en offensiv og sosial politikk, der vi som fellesskap tar ansvar for både å sikre mennesker arbeid, samt sørger for tilstrekkelig inntektssikring for de som er midlertidig utenfor arbeid eller ikke kan jobbe.

Om vi velger å føre en sosial politikk nå, kan vi komme ut av denne krisen med et sterkere samhold, mer solidaritet og en ny plattform for å løse de store utfordringene i vår tid. 

Hvordan koronaviruset former samfunnet nå og etter at krisen er over, avgjøres av bevisste politiske veivalg.

For Velferdsalliansen EAPN Norway,

Honoratte BNN Muhanzi

Daglig leder