Februar fikk en brakstart med Velferdsalliansens webinar om arbeidsinkludering! Diskusjonen mellom Velferdsalliansen, NAV og politikerne var løsningsorientert og ga grobunn for videre dialog og samarbeid.

I sin innledning ga Honoratte Muhanzi, daglig leder i Velferdsalliansen, en bakgrunn for webinaret. Velferdsalliansen lanserte sin handlingsplan mot fattigdom i 2019, hvor det fremlegges hvilke tiltak vi mener trengs for å redusere fattigdommen i Norge. Året etter, i 2020, publiserte vi vår Poverty Watch, en fattigdomsrapport med den nyeste tilgjengelige statistikken på fattigdom i Norge. Her fremheves viktigheten av arbeidstilknytning for å ikke havne under fattigdomsgrensen. Senere i 2020 bestemte medlemsorganisasjonene at vi skulle rette fokuset mot arbeidsinkludering i valgkampen 2021.

Vi fant fort ut at det er stor enighet mellom de politiske partiene og partene i arbeidslivet om at vi må ha mer arbeidsinkludering. Det gjøres også mye bra arbeid av NAV, arbeidsgivere og frivillige organisasjoner, og det bevilges milliarder til arbeidsmarkedstiltak over det årlige statsbudsjettet. Paradoksalt nok ser vi økende antall langtidsledige, frafallsungdom og unge funksjonshemmede, og sysselsettingsgraden går ned. – Derfor har Velferdsalliansen invitert til webinar om hvilke grep som må til for å få bedre resultater når det gjelder å få alle som ønsker det inn i arbeid og utdanning, sa Muhanzi.

Handlingsplanen for arbeidsinkludering – Velferdsalliansens svar

Våre foreslåtte grep er oppsummert i handlingsplanen for arbeidsinkludering, som Kirsten Rytter, styremedlem i Velferdsalliansens medlemsorganisasjon Forening for Sosialt Arbeid, gikk gjennom på webinaret. Først pekte Rytter på noen problemer ved dagens system:

• Tiltakene er kortsiktige: Mange kortsiktige tiltak gjør at brukerne ikke får oversikt og at NAV-ansatte ikke har tid til tiltakskjeding.
• Vi har fått et nytt kasteballproblem: Brukere henvises til kurs drevet av private leverandører, og når kurset er ferdig, henvendes de tilbake til NAV-kontoret, som ikke har tid til å følge opp eller ikke kjenner brukerne.
• AAPs tidsbegrensning gjør at syke og yrkeshemmede brukere ikke får tilstrekkelig oppfølging og mister økonomiske rettigheter før de har fullført behandling/opplæring.
• Sosialhjelp er en fattigdomsfelle: De som deltar i tiltak må ofte søke supplerende sosialhjelp fordi ytelsene er for lave, eller de må tilbake til sosialhjelp mellom tiltakene.

Velferdsalliansen ser for seg et reformert tiltakssystem, illustrert nedenfor, som gir brukere forutsigbarhet. De som henvender seg til NAV må få en førstelinjehjelp, og noen brukere vil da komme raskt ut i ordinær jobb og utdanning. For andre er ikke førstelinjehjelpen nok. Ved en god realkompetansevurdering i samarbeid med helsevesenet og utdanningssystemet samt en vurdering av tidligere praksis, kan det til disse brukerne lages en plan med valg av yrkesmål, som munner ut i en fagopplæringsjobb. Noen av de som ikke har fullført skolegang og som trenger kort- eller langsiktig støtte for å komme ut i arbeidslivet, kommer etter hvert ut i ordinær jobb. Tidsubegrenset lønnstilskudd kan derimot tilbys de som i dagens system muligens ville endt opp med uførepensjon.

Videre gikk Rytter gjennom hvordan et reformet tiltakssystem kan finansieres. Først og fremst mener Velferdsalliansen at det bør omfordeles midler fra kjøp av eksterne kurs til flere ansatte i NAV, yrkesopplæring, lønns- og mentortilskudd samt lærlingtilskudd til arbeidsgivere. Virksomheten bør legges om, slik at NAV lokalt får ansvaret for opplæring, bistand til jobbsøk og avklaring. Når det gjelder finansiering må vi med andre ord tenke nytt, og vi må igjen se på hva som er poenget med å sende oppgaver til private aktører når NAV-kontorene bedre kan gjøre mange av disse oppgavene selv.

Økt sysselsetting er NAVs viktigste bidrag

Kjell Hugvik, arbeids- og tjenestedirektør i NAV, var den første av de eksterne talerne til å få ordet. Hans innlegg dreide seg om hvilke utfordringer NAV nå ser, og hva de gjør med dem. Blant utfordringene Hugvik pekte på, var at de som er svakest på arbeidsmarkedet var først til å falle ut av arbeidslivet etter koronautbruddet og har størst fare for å bli varig ekskludert fra arbeidsmarkedet. NAVs prioriterte grupper slet allerede før koronakrisen og andelen som trenger særskilt arbeidstilrettelegging fra NAV har økt drastisk. Videre mener Hugvik at det er i ferd med å skapes et skille i arbeidsmarkedet, mellom de som har fullført og ikke fullført videregående. – Dette er en betydelig utfordring, fordi det skaper ustabilitet og kanskje varig utenforskap i et arbeidsmarked som er stadig hardere på kompetansekrav, sa arbeids- og tjenestedirektøren.

I likhet med Velferdsalliansen, trakk Hugvik frem at mangel på arbeid er en svært viktig årsak til fattigdom. Derfor mener han at det aller viktigste bidraget til NAV, er å øke sysselsettingen og på den måten forhindre vedvarende lavinntekt. Hvilke konkrete grep vil så NAV ta? De vil trappe opp bruken av arbeidsmarkedstiltak og prioritere ungdom, innvandrere utenfor EØS og personer med nedsatt arbeidsevne. Dessuten har regjeringen gitt NAV i oppdrag å forsterke ungdomssatsingen og sikre tettere oppfølging av langtidsledige. For kortsiktig ledige er det viktigste NAV gjør, å gi dem god informasjon, oppfordre til å oppdatere CV-en, være i jobbsøkermodus og benytte seg av muligheten til å ta kvalifiserende kurs. Samtidig understreket Hugvik at NAV ikke kan løse dette alene. De må ha et tett samarbeid med skolen, helsevesenet og arbeidsgivere.

Tett oppfølging og krav til arbeidsgivere 

Solfrid Lerbrekk innledet med å si at hun og Sosialistisk Venstreparti er veldig enige i det bildet som legges frem i Velferdsalliansens handlingsplan for arbeidsinkludering, gjennomgått av Rytter. Utfordringen er å få dette til, ettersom systemet er stort og utfordrende.

Gjennom en historie om sin egen lillebror, ønsket Lerbrekk å kommunisere betydningen av tett oppfølging fra NAV. Broren var ute av arbeidsmarkedet i flere år etter at han ikke fikk fortsette i samme bedrift som han var lærling i. SV mener tett oppfølging er løsningen på arbeidsledige ungdommer. NAV må se brukeren, bruke tid på og bli kjent med hver enkelt bruker. De i førstelinja på NAV bør aldri ha mer enn 20 personer å følge opp. Da får de tid til tett oppfølging og kan være med en hel dag å hjelpe en ung arbeidssøker å søke jobb, hvis brukeren ikke får det til selv. Samtidig må det i større grad stilles krav til bedriftene, påpekte Lerbrekk, som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité.

Betydningen av å spille på lag

Margret Hagerup, også fra arbeids- og sosialkomiteen, men for Høyre, vektla i sitt innlegg samspillet mellom relevante aktører på feltet. Hun mener at vi ikke bare må stille krav til arbeidsgivere, men få de med på laget. NAV må spille på lag med frivillige, sosiale entreprenører og private. – Vi skal ikke ekskludere, men heller snakke sammen for å finne de beste løsningene, oppfordret Hagerup.

Hun mener begrepet «inkluderingsdugnaden» illustrerer at aktører må samarbeide. Utfordringen med begrepet, sa hun, er at det høres ut som noe vi må gjøre for å være snille mot noen, og vi glemmer betydningen av mangfold i arbeidslivet. Ved å rekruttere mangfold får man et bedre arbeidsmiljø og bedre resultater. Samtidig er fordommer og stereotypier blant annet overfor funksjonshemmede en utfordring i norsk arbeidsliv og et hinder for mangfoldig rekruttering, og dette mener Hagerup at må tas tak i.

De i NAV er flinke fagfolk

Bjørg Sandkjær innledet med å si at hun og Senterpartiet er opptatt av temaene Velferdsalliansen tar opp, og at det er fint å få lytte til hverandres synspunkter og erfaringer.

I sitt innlegg la Sandkjær, som sitter i Oslo bystyre, blant annet vekt på organiseringen av NAV. – Jeg tror ikke det handler om at folk som jobber i NAV ikke vil, men det er noe med hvordan hele systemet er satt opp som vi hører fra en del at gjør at ikke alle klarer å finne frem eller få de tjenestene de ønsker, sa Sandkjær. Hun og Sp støtter Velferdsalliansens ønske om en tillitsreform og en bevegelse bort fra skjemaer og lister tilknyttet New Public Management. Sp er opptatt av at beslutningene bør tas så nærme den enkelte bruker som mulig, og det betyr flere NAV-kontorer med større mulighet for å ta avgjørelser.

Angående hvem som skal organisere tjenestene og levere tiltak, er Sp enige med Velferdsalliansen om at vi må bort fra en bestiller/utfører-modell i offentlig sektor og NAV. – De i NAV er flinke fagfolk og kan gjøre en del av tjenestene selv, sa Sandkjær. Det er dessuten en utfordring at kursene i NAV-sammenheng ikke er satt opp slik at man ser behovet til den enkelte. Mange brukere med forskjellige behov er satt på samme kurs, og Sandkjær hører at brukere ikke får den oppfølgingen de trenger og egne behov dekket.

Kvalifiseringsprogrammet er for lite brukt

Lise Christoffersen fra Arbeiderpartiet mener Velferdsalliansen har gitt mye av svaret på hvilke grep som må til for bedre arbeidsinkludering gjennom sin handlingsplan. Hun trekker frem at Ap er enige blant annet i synet på behovet for tett oppfølging fra NAV med skreddersydde planer, reversering av AAP-kuttene, beslutningsmyndighet hos NAV lokalt og opplæring og utdanning av NAV-ansatte.

Christoffersen, som sitter i Stortingets arbeids- og sosialkomité for Ap, fremhevet potensialet i kvalifiseringsprogrammet. – Kvalifiseringsprogrammet er dessverre alt for lite brukt, fordi det er kommunene selv som avgjør om de er i stand til å tilby det eller ikke. Det var kanskje en feil vi gjorde og kanskje vi er nødt til å se på det en gang til, sa hun. Samtidig mener hun at programmet bør benyttes når man står i fare for å bli langtidsmottaker av sosialhjelp, og ikke når man allerede har blitt det, som er i tråd med den opprinnelige hensikten med ordningen.

Intensjonen er lik på tvers

Vi i Velferdsalliansen konkluderer med at det er stor grad av oppslutning om vår oppfatning av hvor det glipper i dagens system og hvilke grep som må til for å få flere i arbeid. Vi mener det aller viktigste er at intensjonen er lik på tvers: Alle talerne og partene de representerer mener at arbeidsinkludering er av svært stor betydning og at vi må snakke sammen for å komme frem til de beste løsningene. Dette gir et godt grunnlag for videre dialog, og det gleder vi oss til.

Til slutt vil vi rette en stor takk til alle talerne for deres deltakelse og engasjement! Og takk til dere som så på.