Fafokonferansen: Når usikkerhet truer

Torsdag 14. desember meldte Norges Bank at styringsrenta økes for trettende gang på to år, med ytterligere 0,25 prosent. Dette overrasker økonomene, og skuffer de fleste andre.

Sjeføkonom Kyrre Martinius Knudsen i SR-Bank sier til NRK at dette ikke var “den førjulsgaven man håpet på,” og det har han nok helt rett i. Den siste renteøkningen treffer nemlig omtrent to uker etter at regjeringen har meldt at mottakere av sosialhjelp ikke får litt ekstra penger til jul, slik de fikk i fjor. Arbeiderpartiets begrunnelse er at det rett og slett ikke er rom i budsjettet for økt pengebruk, dette til tross for at oljefondets verdi har økt med 30 prosent i 2023, og passerte nylig 16.000 milliarder – en rekordsum. 

Mange vil få kjenne på fattigdomsbølgen

Den nye prognosen for styringsrenten, er imidlertid at den holdes stabilt på 4,5 prosent fram til høsten 2024, før den sakte men sikkert vil senkes noe. De med boliglån kan derfor puste lettet ut om et års tid, om vi skal stole på prognosen – problemet er at dette er veldig lang tid å holde pusten, og innebærer en sannsynlighet for at noen vil drukne underveis.

I tillegg finnes det dessverre mange uten boliglån som også blir påvirket av situasjonen som følger renteøkningene. Blant annet studielån, forbrukslån og kredittkortgjeld påvirkes også av styringsrenta. Selvstendig næringsdrivende opplever et lavere nivå av kunder, noe de vel etablerte kan overleve, mens for mindre enkeltmannsforetak ser det mørkt ut.. Utover dette forventes økt arbeidsledighet; i Norges Banks pengepolitiske rapport omtales nemlig den høye sysselsettingen i Norge som et problem for norsk økonomi. 

Regjeringen kan ta grep

Beskjeden er klar og tydelig: kjøpekraften til norske borgere må svekkes. Men med hvor mye, er spørsmålet som blir stående. 

Stadig flere husstander trenger hjelp til å få endene til å møtes. Antallet mottakere av sosialhjelp øker, og Matsentralen melder at de frivillige ikke har nok mat å dele ut til alle som trenger det. Det er vanskelig å forestille seg at de personene som nå er avhengig av denne hjelpen, skal være de samme som tidligere har hatt den altfor høye kjøpekraften det er snakk om.

Mange er kanskje enige i at disse menneskenes privatøkonomi ikke er grunnlaget for den stigende inflasjonen. Likevel er det de som må ta den hardeste straffen.

Her har regjeringen mange muligheter til å gi en hjelpende hånd. Litt ekstra penger før jul, slik som i fjor, er et godt utgangspunkt. På lang sikt er det enda flere veier å gå: økte trygdeytelser vil for eksempel løfte mange mennesker over fattigdomsgrensa. Det kan innføres en makspris på strøm, slik noen politikere har foreslått i lengre tid, eller de kan gjøre som flere andre europeiske myndigheter, og innføre pristak på essensielle matvarer. Til og med mer støtte til frivilligheten kan være til stor hjelp. 

Det er enda et par dager til Stortinget tar juleferie. Er det håp for at de som gruer seg til jul kan få en håndsrekning i siste liten, eller vil regjeringen nok en gang ofre de som har aller minst?

Vedum gir og Vedum tar

I går presenterte finansminister Trygve Slagsvold Vedum årets reviderte statsbudsjett, og med det har han omsider avslørt hva...