Nyhet

Mistenkeliggjøring av fattige?

Andelen personer som har behov for mathjelp i Norge er stadig økende, og Matsentralen slår alarm: det er ikke nok til å hjelpe alle som trenger det, og hjelpeorganisasjoner ser til regjeringen for hjelp.

 

I et intervju med Vårt Land, stiller arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna spørsmål ved om personer som står i matkø gjør det fordi det er nødvendig eller fordi det er beleilig: “Står du i matkø fordi du kan, eller fordi du må?” spør hun.

 

Videre hevder hun at noen står i matkø slik at de heller kan bruke penger på “andre ting”, men hvilke “andre ting” det er snakk om her, utdyper ikke arbeidsministeren videre. 

 

Utsagn som dette gjør lite annet enn å mistenkeliggjøre dem som mottar mathjelp. Mener Brenna at folk rett og slett prioriterer feil? Og hvis det er prioriteringer det skal handle om, hvem skal vurdere hvilke ting det er “lov” å bruke penger på før man stiller seg i matkø? Er for eksempel strømregningen gyldig forbruk? Eller hva med nye gymsko til barna?

 

Tiltakene treffer ikke godt nok
Da Brenna ble utfordret på dette i Politisk Kvarter i dag, var arbeidsministeren tilsynelatende ikke interessert i å anerkjenne at hennes originale utsagn medfører visse holdninger og fordommer. Tvert imot sier hun at hun ikke føler seg misforstått. 

 

Brenna velger heller å understreke at informasjonen som fremkommer i den ferske Fafo-rapporten om hvem som står i matkø, er viktig fordi den kan hjelpe politikerne å utvikle tiltak som som treffer. Hennes forslag, basert på rapporten, er å innføre målrettede tiltak for å få flere i jobb. 

 

Dette er naturligvis et viktig tiltak, uavhengig av dyrtid og matkøer. Problemet er at Brenna foreslår at dette innføres til fordel for blant annet krisepakker for juletider.

 

En betydelig svakhet ved denne tilnærmingen er at mange fremdeles vil bli værende i samme situasjon som i dag, selv om tiltakene viser seg å fungere svært godt for personene de er tiltenkt.

 

Personer som i utgangspunktet trenger hjelp til å komme seg inn i arbeidslivet, blant annet ukrainske flyktninger, utgjør en stor andel av dem som mottar mathjelp, viser Fafo-rapporten. Likevel består mottakerne også av en betydelig andel personer som ikke kan eller skal behøve å være i arbeid, for eksempel uføretrygdede og pensjonister. Disse vil ikke få noe mer å rutte med, dersom de andre i matkøen kommer i arbeid.

 

Det haster
En annen svakhet ved Brennas forslag er at slike tiltak rett og slett har en tendens til å være en treg prosess. Det er mange som på sikt vil ha stort utbytte av å komme i arbeid, men det setter ikke mat på bordet neste dag, som tross alt er det de som stiller seg i matkø har behov for. 

 

Overfor både Vårt Land og Politisk Kvarter sier Brenna at hennes og regjeringens mål er at ingen skal måtte benytte seg av mathjelp i Norge. Dette er selvfølgelig et fint mål, som alle i Velferdsalliansen er hjertens enige i. Men for å komme dit, trenger vi tiltak som treffer bredt og effektivt, og som anerkjenner at vi faktisk står i en krise.