Verden er i endring. Den norske befolkningen blir stadig eldre og de økonomiske forutsetningene for alle aldersgrupper beveger seg i mange retninger. I sammenheng med dette har regjeringen satt ned et pensjonsutvalg som skal evaluere pensjonsreformen som ble innført i 2011. De skal både se på om reformen har evnen til å nå de langsiktige målene som opprinnelig ble satt, samtidig som de skal vudere forslag til endringer som skal sikre et bærekraftig pensjonssystem. Lederen av utvalget har vært Kristin Skogen Lund. 

Her er noen av anbefalingene fra utvalget: 

• Utvalget foreslår at aldersgrensene i pensjonssystemet økes gradvis fra og med 1964-kullet, i takt med økningen i levealderen. Utvalget foreslår at dette gjennomføres ved å knytte aldersgrensene i pensjonssystemet til det utvalget kaller normert pensjoneringsalder.
• Utvalget foreslår at aldersgrensene for de øvrige inntektssikringsordningene i folketrygden økes i takt med aldersgrensene i pensjonssystemet. Det gjelder for eksempel grensene for å kunne motta dagpenger, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og sykepenger.
• Utvalget foreslår at minstenivåene skal reguleres med lønnsveksten. For et gitt nivå på minsteytelsene, vil dette sikre at de opprettholder sin verdi sammenliknet med en gjennomsnittslønn over tid.
• Utvalgets flertall tilrår at alderspensjon under utbetaling reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsveksten, også for de som mottar minste pensjonsnivå og garantipensjon. Utvalget tilrår ikke en generell økning av minsteytelsene i pensjonssystemet.
• Utvalget mener at uføre bør sikres en rimelig alderspensjon, gjennom høyere opptjening og ved å øke alderen for overgang til alderspensjon, slik at de skjermes for deler av effekten av levealdersjusteringen. Utvalgets flertall foreslår at uføre får opptjening til 65 år i ny opptjeningsmodell og fra 1964-kullet skjermes for mellom halvparten og to tredeler av virkningen av levealdersjustering.

Velferdsalliansen EAPN Norway mener at det er nødvendig å se på mulige endringer som tar i betraktning den aldrende befolkning, men at anbefalingen om å heve pensjonsalderen, slik at nordmenn må stå lenger i arbeid, kan ha store konsekvenser for mange. De som jobber i manuelle yrker som industri og annlegg, service eller som frisør, vil ha store utfordringer med å stå i jobb like lenge som professorer eller advokater. Mange av disse vil skyves over på uføretrygd når kroppen ikke lenger strekker til. Dette forsterker et allerede eksisterende klasseskille mellom manuelle og ikke-manuelle yrker. 

Vi bemberker oss også at utvalget anbefaler å styrke pensjonsordningen til de uføre, selv om vi syns det er kritikkverdig at de ikke anbefaler opptjening til mer enn 65 år. Velferdsalliansen mener det er helt nødvendig at uføre får inntjening til 67 år og full skjerming for levealersjustering.