Spennende møte med Regjeringen!

Nyhet

17. februar ⋅ 2022

Velferdsalliansen EAPN Norway har vært på et spennende møte med regjeringen.

Tirsdag 15. februar deltok vi, sammen med resten av Samarbeidsforum mot Fattigdom, på et møte i Regjeringens kontaktutvalg for sosialt og økonomisk vanskeligstilte. Fra regjeringen deltok blant annet Hadia Tajik, arbeids- og inkluderingsminister, samt statssekretærer fra Helse- og omsorgsdepartementet, Familie- og barnedepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Møtet ble avholdt med lokalene til departementet og hadde en rekke spennende temaer på agendaen.

Ønske om en NOU for Kriminalomsorgen:

I dette innlegget skisserte SF noen av de store utfordringene i dagens kriminalomsorg. Disser er blant annet forholdene til kvinner under soning, hvor forskning viser at kvinner i større grad enn mannlige innsatte har vært utsatt for seksuelle overgrep, som ofte fører til traumer, skam og skyldfølelse. Kvinner som soner har større avstand til sine hjemsted og har mindre kontakt med sine barn enn menn.

En annen utfordring er knyttet til arbeid, hvor NAV i fengsel ikke har tilstrekkelige ressurser for å forberede domfelte til arbeidslivet. De fleste har manglende tilknytning fra før. Det gjennomføres heller ikke en arbeidsevnevurdering under soning, som kan gjøre overgangen til arbeidslivet enklere for mange.

Undersøkelser viser at kun 1/3 av de som løslates har tilgang på egnet bolig. Mange har ikke mulighet til å gå på visning og det mangler konkret informasjon til de innsatte om hvilke botilbud som finnes, hvor de kan henvende seg for å få den informasjonen de trenger, og til hvilken tid i soningsforløpet de bør gjøre hva. Uforutsigbarhet knyttet til løslatelsesdato er et stort problem i overgangen fra fengsel til bolig, og særlig forvaringsdommer gir uforutsigbarhet med tanke på løslatelse. Det at forvaringsdømte må informere utleier om at man er dømt til forvaring oppleves som et stort hinder i å fremskaffe en bolig på det private leiemarkedet.

Flere opplever også store utfordringer knyttet til økonomi og gjeld. Forsinkelser i offentlige utbetalinger og usikkerhet rundt fremtidig økonomi ved løslatelse ra fengsel og institusjon skaper nye utfordringer. Vi ser frem til en ny gjeldsordningslov, men etterlyser også at Justisdepartementet ser på domfeltes mulighet for rehabilitering ved å redusere straffegjelden. Får vi flere til å bli skattebetalere er dette det beste både for samfunnet og den enkelte. Økonomisk veiledning må komme inn som en del av straffegjennomføringen.

Vi savner en ny Stortingsmelding, men ønsker oss aller mest enn NOU hvor man utreder manglene i norsk kriminalomsorg.

Tilgang på psykisk helsehjelp for menneske i vedvarende lavinntekt:

I dette innlegget diskuterte vi noen av utfordringene som mennesker med lavinntekt møter når det kommer til psykisk helsehjelp. Det psykiske tjenestetilbudet er preget av lang ventetid, for få lavterskeltilbud og en overhengende fare for å bli avvist. Nærmere 23 % av henvisningene til psykisk helsevern ble avvist i 2020. Psykiske lidelser koster det norske samfunnet nærmere 70 milliarder kroner årlig. En stor del av dette beløpet går til trygde- og sosialutgifter som følge av at mennesker med psykiske lidelser får lavere tilknytning til arbeidsmarkedet.

Medlemmer i vårt nettverk rapporterer at uføre har spesielle utfordringer når det kommer til psykologisk oppfølging. Mange sier at de ikke klarer å beskrive hvor akutt behovet er i samtale med legen, og opplever å havne langt bak i køen. Dette fører ofte til at flere utvikler et mer komplisert sykdomsbilde mens de venter på behandling.

Når systemet svikter er det en annen gruppe som må bære byrden. I denne konteksten er dette ofte de pårørende. Norge er et land som, på papiret, i liten grad regner med pårørendes rolle i velferdstilbudet, men vi at dette ikke er tilfellet, spesielt knyttet til psykisk helse. Dette problemet blir bare et større når vi vet at ikke alle som opplever psykiske helseplager som har et nettverk rundt seg. Pårørende utfører i dag 130 000 årsverk knyttet til omsorg, til sammenlegning med fagarbeideres 142 000 årsverk.

At ulik tilgang eller bruk av psykologisk helsehjelp fører til vesentlig forskjell i livskvalitet er alvorlig. Ingen skal måtte stå igjen alene med problemene sine, om de måtte være psykiske eller materielle. Dette er en ulikhetsmotor som ikke bare er negativt for individet selv, men som også går i arv og som koster samfunnet som helhet dyrt.
For å løse noen av disse problemene trengs det en opprustning og utvikling av lavterskeltilbudet i kommunen, det må øremerkes midler til psykisk helse og flere må rekrutteres til psykologutdanningen. Det må skje et kompetanseløft hos behandlere knyttet til sosioøkonomisk bakgrunn og ingen skal oppleve å bli avvist uten konsultasjon.

Barn og unge i lavinntektsfamilier:

Livene til barn og unge blir påvirket av å vokse opp i fattigdom. Det er tydelige systematiske forskjeller mellom barn som vokser opp i familier med lav inntekt og andre barn når det gjelder mange viktige områder i barns liv.

Vi ser foreldre som forsøker å skjerme sine barn for familiens dårlige økonomi, dette er enklest der familien har dårlige økonomiske vilkår for en kortere periode. I familier med vedvarende lavinntekt ser vi at barna ofte tar på seg foreldrenes bør ved å dekke over familiens økonomiske utfordringer for omverden. En uforutsett utgift, eller en av de høye strømregningene som er aktuelle for tiden, er for mange en umulig oppgave å betjene. Gjelden øker for de som allerede eier lite.

I dag, hvor vi har stått i en pandemi med store begrensninger på vårt sosiale liv og hvor mange har hatt en nedgang i inntekt grunnet permitteringer, må det være viktig å støtte opp om de svakeste i vårt samfunn; aleneforeldre, innvandrere, familier med små barn, rusavhengige og psykisk syke. Vi er ikke tjent med et samfunn hvor de sosiale forskjellene øker for hvert år. Vår nye statsminister benyttet seg av utsagnet om at nå er det vanlige folk sin tur under valgkampen, men hvem er vanlige folk? Burde det ikke nå være de svakeste sin tur? Styrke disse gruppene til å bli nettopp «vanlige» folk?

Det finnes flere viktige tiltak som kan gjøre livet enklere for barnefamilier som opplever lavinntekt. Styrk Husbanken ytterligere i forhold til bostøtte og etableringslån, senke egenandelstaket på helsetjenester og legge tannhelse inn i egenandelsordningen, gratis SFO/AKS og aktivitetskort for alle barn og ungdommer.