Tillitsreform har lenge vært et begrep som har blitt brukt aktivt av sittende regjering, både i valgkamp og i Hurdalsplattformen. I dag oppleves det som at det finnes like mange versjoner av hva en tillitsreform er, som det finnes mennesker som snakker om den. Det er derfor viktig å tydelig definere hva tillitsreform betyr for oss i dette innlegget, hva som er de viktigste elementene og hva som må bli gjort for at vår gruppe skal nyte effektene av en vellykket reform.

For oss må det grunnleggende målet med denne reformen være at vår interessegruppe opplever å motta bedre tjenester enn de gjorde før. Dette betyr riktig tjeneste til riktig tid. Vi trenger et NAV som er åpent og tilgjengelig,
som ser potensialet og ikke begrensninger, som er fleksible og lite byråkratiske og som verdsetter medvirkning som en viktig ressurs i dette store arbeidet: fra både brukere, brukere- og pårørendeorganisasjoner. 

For at innsatsen med tillitsreform skal være bærekraftig, skal ikke reformen bare gi tillit til førstelinjen for å skape bedre tjenester og samhandling med brukeren. Den må også utløse både menneskelige og økonomiske ressurser.

På bakgrunn av dette skal vi nå illustrere noen av de viktigste momentene i den kommende tillitsreformen. 
1. Medvirkning, 2. Språk og tilgjengelighet, 3. Helhetlig tilnærming, 4. Kompetanse, 5. Endringsvilje

1. Medvirkning 
En av bærebjelkene i tillitsreformen må være reell medvirkning for alle parter. For oss er det spesielt viktig med bruker- og pårørendeorganisasjonenes mulighet for medvirkning. Medvirkning skal ikke bare være en sjekkboks som
ikke følges opp i etterkant, men må bli et verktøy som systematisk benyttes for å utvikle tjenestene og NAV som etat.
Det bør opprettes jevn dialog med brukerforum både for innspill og for å informere om hvordan innspillene har blitt benyttes.

I dag oppleves det at det legges stor vekt på de ansattes mulighet for medvirkning inn mot tillitsreformen, noe som er bra, men vi ønsker oss en situasjon hvor medvirkning fra brukere og pårørende er sidestilt med ansattes medvirkning. 
Erfaringskompetanse er en verdifull og lite brukt kilde til endringer i samfunnet. Denne kompetansen må gyldiggjøres og være en integrert del av tillitsreformen. Pårørende og brukere er mennesker som, over lengere tid, har stiftet kjennskap med NAV på godt og vondt. 

2.Språk og tilgjengelighet: 
En av de grunnleggende målene med tillitsreformen må være at NAV oppleves som mer tilgjengelig for brukerne. En av barrierene som skaper avstand mellom Nav og bruker er ofte språket som brukes av de ansatte. Dette kan for mange oppleves som komplisert og fremmedgjørende. Språket som benyttes i dialog med brukerne må gjøres mindre byråkratisk. Det må være mulig for folk å forstå hva som skrives uten at de må ringe kontaktsenteret for å få hjelp til å forstå ordlyden og konsekvensene av denne.

De med begrensede norske språkkunnskaper trenger at deres meninger og ønsker tas i betraktning. La personen selv avgjøre om de trenger tolk, og hvilke krav tolkene må oppfylle. Er det behov for spesielle dialekter eller kulturell forståelse? Snakk sammen. 

Et annet viktig tiltak for å sikre tilgjengelighet går gjennom saksbehandleren. Denne personen må det være enklere å få tak i, både på telefon og for fysiske møter. Videre er det viktig å sikre tilrettelagte tjenester for personer som ikke har tilstrekkelig digital kompetanse, eller som har utfordringer med å navigere i det kompliserte NAV-systemet.

3. Helhetlig tilnærming 
I stadig større grad ser man behov for samtidighet i tjenester, god kommunikasjon og samhandling satt i system. Dette gjelder internt i NAV, som har ulike kompetansemiljøer regionalt, det gjelder opp mot den enkelte kommune, og opp mot fylkeskommune, spesialisthelsetjeneste, næringsliv og tiltaksarrangører. Derfor mener Samarbeidsforum at for å løse dagens og morgendagens komplekse utfordringer, kreves det god samhandling mellom ulike tjenester og kompetansemiljøer.

Samarbeid innad i NAV på kryss av avdelinger må være god for at brukeren skal oppleve bedre tjenester og få en god og helhetlig oppfølging. Større tillit til at den ansatte kan ta gode vurderinger gjennom sin kjennskap til brukeren og dennes behov. 

4. Kompetanse: 
Systematisk og kontinuerlig utvikling av den ansattes kompetanse er en nøkkel til å løse samfunnsoppdraget nå og i tiden som kommer. Det kreves mer av veiledere for å forstå kompleksiteten i det totale tjenesteapparatet og for å kunne navigere og koordinere riktige instanser for brukernes beste.

For NAV som arbeidsgiver er det dessuten avgjørende at de tiltrekker seg gode kandidater ved rekruttering og viser til utviklingsmuligheter for den enkelte. 

De ansatte må få rom til å utøve skjønn – men dette må ikke føre til forskjellsbehandling. Ved mer tillit øker muligheten for feil og forskjellsbehandling og det er derfor nødvendig å diskutere behovet for et Nav-ombud for ekstern evaluering. Dette for å sikre både tillit og likebehandling.  

5. Endringsvilje: Uten vilje er det umulig å komme videre

En reform henviser til at det skal skje store endringer i måten ting skal gjøres på. Har man vært i systemet i 20 år så
trenger man mer enn tillit for å gjøre endringer. En av de viktigste gruppene for å oppnå dette er NAV lederne. De har vært sentrale i det forrige paradigme og må være foregangspersoner i overgangen til det neste.

Mer rom og tillit til de ansatte er ingen garanti for at de ansatte i NAV kommer nødvendigvis til å bruke det rommet de får. Samarbeidsforum mener at det må jobbes dedikert med endringer i både system og kultur for å oppnå en vellykket reform.

Vi ønsker også at tillitsreformen har en forpliktende ordlyd som sikrer endring. Reformen krever holdningsendring, og dette tar tid. Derfor er det viktig å vise til verdiene som vil skapes av reformen, men ikke sette søkelys på økonomiske kutt. Det er veldig viktig å engasjere og få med de ansatte.

Avslutningsvis mener vi at det er helt essensielt at de ansatte i NAV samarbeider tett med brukerorganisasjonene. På den måten kan man sammen utforme skreddersydde tjenester og tilbud til de ulike brukergruppene. Vi vet hvor skoen trykker og dermed hva våre brukergrupper trenger. Derfor er det viktig med økonomiske rammevilkår som gir stabilitet til
brukerorganisasjoner slik at de ikke forsvinner før reformen er ferdig.