Koronapandemien vil prege 2021, men regjeringen har spart på oljepengene i neste års statsbudsjett. Parallelt med innstrammet pengebruk, har regjeringen prioritert skattekutt som gagner de rikeste og ordninger som er ineffektive i å hjelpe de svakeste.

Derfor mener Velferdsalliansen EAPN Norway at statsbudsjettet for 2021 fremmer økt ulikhet. Dette er rystende, da vi er inne i en pandemi som rammer sosialt skjevt. En ny SSB-rapport avslører dessuten at ulikheten var større enn antatt allerede før pandemien.

Skattelettelser som gagner de rikeste

Det er skuffende at statsbudsjettets kutt i inntektsskatten går uproporsjonalt utover befolkningen. Det er positivt at det varsles skattelettelse for alle, men de som tjener mest får de desidert største kuttene i inntektsskatt. For de som tjener over 1 million i året, er det gjennomsnittlige skattekuttet på 3 400 kroner til neste år. De som derimot tjener mellom 300 000 og 400 000, vil i snitt skatte 300 kroner mindre.

Videre kuttes også formuesskatten i neste års statsbudsjett. En nylig rapport som regjeringen selv har bestilt, konkluderer med at økt formuesskatt faktisk øker sysselsettingen. Likevel velger regjeringen å senke formuesskatten ytterligere. Kombinasjonen av kutt i inntektsskatt og formuesskatt på arbeidende kapital, gjør at de aller rikeste går ut som de store vinnerne i statsbudsjettet for 2021.

Det fremstår som paradoksalt at regjeringen prioriterer skattelettelser som gagner de rikeste, når statistikken viser at de rike blir rikere og de fattige blir fattigere. Koronapandemien har rammet sosialt skjevt og vi er inne i en tid der skatteinntekter fra de rikeste er viktig for å sikre en omfordelende velferdsstat.

Økt støtte til barnefamiliene, men ikke effektivt rettet mot de fattigste

På flere punkter i neste års statsbudsjett, øker regjeringen støtten til barnefamilier. Likevel er økningene verken slående eller effektive mot den voksende barnefattigdommen, og de kan virke som et plaster på såret.

For det første økes barnetrygden for de under 6 år. Barnetrygden for de aller minste økes med ytterligere 300 kroner fra september 2021, og utgjør dermed 3 600 kroner i året. Denne økningen er beskjeden og gjelder ikke barn over 6 år. I statsbudsjettet argumenteres det for at økningen vil bedre alle småbarnsforeldres økonomi, men bety mest for de med lav inntekt. Regjeringen anerkjenner at barnefattigdom er et problem, men velger å prioritere en liten økning for alle fremfor en større økning for familiene som trenger det mest. Dessuten er det kritikkverdig at den utvidede barnetrygden til aleneforsørgere, som er overrepresentert i fattigdomsstatistikken, ikke økes.

For det andre utvides prøveordningen med fritidskort. I budsjettet settes det av 180 millioner til ordningen, som er tre ganger så mye som i fjor. Samtidig brukes utvidelsen av fritidskortordningen som et argument for å ikke øke barnetrygden for de over 6 år. Dette er svak argumentasjon, da utvidelsen av fritidskort ikke er nasjonal. En nasjonal og universell fritidskortordning kan bidra til mindre sosial eksklusjon og stigmatisering av barn og unge. Likevel legger heller ikke neste års statsbudsjett opp til en nasjonal utvidelse av ordningen.

For det tredje økes engangsstønaden til de som ikke har rett til foreldrepenger fra 84 720 til 90 300 kroner. Som påpekt av Barne- og familiedepartementet, vil økningen komme fattige familier til gode ettersom mottakerne gjerne har svak økonomi. Likevel er ordningen med engangsstønad betydelig dårligere enn foreldrepengeordningen. Deler man engangsstønaden på 12 måneder, utgjør økningen kun 465 kroner mer i måneden. Vi mener en mer effektiv løsning hadde vært å allmenngjøre foreldrepengene til minst 2G.

I år, som i fjor, virker det som at regjeringen ikke har tatt innover seg alvoret ved den raskt økende barnefattigdommen. Bare fra 2017 til 2018 økte antallet barn med foreldre med vedvarende lavinntekt fra 106 000 til 111 000. For å stoppe denne trenden, må innsatsen mot barnefattigdom bli sterkere og mer målrettet.

Sammenslått, men økt egenandelstak

Statsbudsjettet foreslår at dagens ordning med to typer frikort for helsetjenester, slås sammen til ett felles egenandelstak. Vi har kjempet for og er positive til en sammenslåing av frikortene, da dette er enklere for brukerne å forholde seg til.

Samtidig er vi kritiske til at egenandelstaket økes til 3 183 kroner. Dette vil slå positivt utover de som er kronisk syke og som har høye helseutgifter, men negativt utover nordmenn flest. For vår målgruppe vil det økte egenandelstaket kunne lede til både økte og reduserte helseutgifter. Derfor mener vi det vil være behov for å etter hvert se nærmere på konsekvensene av frikortendringen.

Mer penger til Husbanken

I statsbudsjettet settes det av mer penger til Husbankens bostøtte- og startlånsordning. Dette vil kunne bedre bosituasjonen til utsatte grupper, som de med langvarige finansieringsproblemer, enslige og barnefamilier. Samtidig hadde vi sett at lånerammen økte med mer enn 4 milliarder i neste års statsbudsjett. Økningen fra 16 til 20 milliarder utgjør ikke en voldsom økning per mottaker, men er et steg på rett vei.

Vi mener det er utelukkende positivt at statsbudsjettet går inn for å likestille foreldrene i de tilfeller der barnet har delt bosted. Slik kan altså begge foreldre få bostøtte.

Styrket satsing på arbeidsmarkedstiltak

Begrunnet i det fortsatt høye antallet arbeidssøkere, går statsbudsjettet inn for 825 millioner mer til arbeidsmarkedstiltak i Nav. Som det kommer frem av budsjettet, er ungdom, innvandrere og langtidsledige særlig prioritert for deltakelse i disse tiltakene. Vi stiller oss positive til styrkingen av Navs arbeidsmarkedstiltak, som kan oppfattes som en innrømmelse av hvor feilslåtte tidligere AAP-innstramminger har vært.

Samtidig er vi bekymret for at utfordringen for Nav ligger i å koble arbeidssøkerne på tiltak som er tilpasset målgruppen. Med pengene som er satt av til arbeidsmarkedstiltak, utgjør dette dessuten bare 7 000 tiltaksplasser. For å nå budsjettmålet om lav og kortvarig arbeidsledighet, burde regjeringen satt av en betydelig større sum til dette.

Mager kommunesatsing

Regjeringen prioriterer midler til kommunene i statsbudsjettet, men vi mener det ikke er nok. Mer og mer ansvar legges på kommunene, men uten at pengene følger med. Finansminister Jan Tore Sanner (Høyre) varsler at midlene kan øke i etterkant av en kommende rapport, og det er lovende. Samtidig mener vi det er avgjørende at midlene til kommunene øremerkes, slik at de går til intenderte formål.

Hadde muligheten til å strekke ut en hjelpende hånd

Velferdsalliansen EAPN Norway er skuffet over statsbudsjettet for 2021. Vi er skuffet fordi det gjøres skattekutt som de rikeste tjener mest på. Dette betyr tapte skatteinntekter, som kunne ha blitt brukt på å føre en omfordelende velferdspolitikk i en tid der ulikheten øker. Videre er vi skuffet fordi regjeringen har strammet inn pengebruken til tross for at koronakrisen fortsatt rammer manges liv. Pandemien rammer sosialt skjevt, og neste års statsbudsjett tar ikke tak i dette.

Vi mener regjeringen burde lagt frem et kraftigere og mer omfordelende statsbudsjett. Regjeringen hadde anledning til å strekke ut en hånd til de fattige gjennom neste års statsbudsjett, men grep ikke muligheten. Det kan virke som at de var for opptatt med å tilrettelegge for de aller rikeste.

Spørsmål og henvendelser kan rettes mot daglig leder Honoratte Muhanzi, på telefon 932 99 870 eller e-post honoratte.muhanzi@velferdsalliansen.no.