Høringssvar fra Velferdsalliansen EAPN Norge

 Først og fremst vil vi takke ekspertutvalget for en god og oversiktlig rapport. 

Bostøtte er en viktig ordning for å hjelpe personer og familier som opplever lavinntekt og høye boutgifter. Grupper som kan ha behov for bostøtte inkluderer minstepensjonister, uføretrygdede eller de som har midlertidig mistet sin inntekt. Selv om det har vært noen endringer i bostøtteordningen de siste årene, ser vi at mange fortsatt ikke får den støtten de trenger. Det er derfor viktig å revidere ordningen for å sikre at de som trenger støtte, får tilgang til det. Vi mener det må gjøres kraftfulle endringer i bostøtteordningen som gjør en meningsfull forskjell for både nåværende og fremtidige mottakere av bostøtte.

En av utfordringene med dagens bostøtteordning er at inntektsgrensen for å kvalifisere seg er for lav i forhold til dagens inntektsnivå i samfunnet. Som et resultat faller mange mennesker som har behov for bostøtte utenfor ordningen. Vi foreslår derfor å øke inntektsgrensen til fattigdomsgrensen (EU60). Videre er grensen for boutgifter også for lav, da den ikke har økt i takt med den økende utviklingen i boutgifter. Vi vil også påpeke at inntektsgrenser i ordningen ikke har blitt diskutert eller vurdert på egenhånd, men har kun blitt nevnt som en del av diskusjonen om egenandeler. Det er derfor viktig å vurdere og diskutere inntektsgrensene i bostøtteordningen i seg selv for å sikre at ordningen fungerer som den skal.

Menon Economics la i 2020 fram rapporten «Utredning av bostøtten med fokus på effekter for brukerne» hvor de tydelig viser at inntektsgrensene ikke har holdt tritt med inntektsutviklingen til de som har behov for bostøtte. Dagens inntektsgrense er i mange tilfeller lavere enn EUs fattigdomsgrense som følge av at grensen settes der hvor egenandelen når boutgiftstaket. Det er behov for at disse grensene sees i sammenheng med hverandre i vurderingene rundt en ny bostøtteordning. Det er uomtvistelig at inntektsgrensene er for lave og at boutgiftstaket er for lavt.

De geografiske inndelingene som i dag, brukes i beregningen av bostøtte, gjenspeiler ikke lenger forholdene i boligmarkedet, og inndelingen er ikke tilpasset de reelle boligkostnadene i området det vises til. Vi foreslår derfor at beregningen skal gjøres på bakgrunn av gjennomsnittsprisen i det lokale boligmarkedet som søker ønsker å bo i. På den måten sikres det at bostøtten faktisk bidrar i tilstrekkelig grad til mottakerens behov. Satsene må funderes i faktiske bokostnader og reguleres i et system som tar høyde for nyanser i geografiske prisvariasjoner. Vi legger til grunn for vår vurdering at taket for boutgifter ikke skal være en drivende faktor for at personer motiveres til å flytte til boliger som har lav standard og som gir dårligere bokvalitet

For at et boutgiftstak skal være effektivt, må det ta hensyn til flytende strømutgifter i tillegg til gitte utgiftsstørrelser for husholdningsstørrelse og geografisk beliggenhet. I dag er boutgiftstaket regulert med faste kronebeløp, som ikke tar høyde for svingende strømpriser, som ofte kan føre til at husholdninger får utgifter som overstiger taket. Vi foreslår derfor at boutgiftstaket må inkludere en variabel faktor som tar høyde for strømprisene, som kan styres ved hjelp av sjablonmessige beløp eller ved å justeres i takt med strømprisen for forbrukerne.

Det er tydelig at lav inntekt har store konsekvenser for livskvaliteten og den psykiske helsen. Mange opplever skam, utenforskap, ensomhet, selvmedisinering, kriminalitet, rus og psykisk sykdom på grunn av sin økonomiske situasjon. Vi mener det er en god investering å satse på økonomiske støtteordninger som gjør det mulig for alle å leve verdige liv. En kraftfull bostøtteordning kan bidra til å forbedre den personlige økonomien og livskvaliteten for mennesker som sliter mest, og dermed være et godt steg i riktig retning.