Vi viser til den ovennevnte NOU-en, som ble sendt på høring 18.03.2021.

Velferdsalliansen European Anti-Poverty Network Norway er et politisk uavhengig samarbeidsnettverk av 21 organisasjoner, foreninger og grupper, som arbeider for å styrke posisjonen til økonomisk, sosialt og rettslig vanskeligstilte. Vår visjon er et aktivt og inkluderende velferdssamfunn hvor ingen står utenfor.

• Vår innstilling

Vi i Velferdsalliansen EAPN Norway vurderer at det i Sysselsettingsutvalgets 2021-rapport er mange lovende forslag hva gjelder utdanning og arbeidsinkludering av utsatte grupper. Vi legger særlig merke til at utvalget tar til orde for å styrke:

• lønnstilskuddet
• utdanningsmulighetene og ungdomssatsingen
• NAV

Til tross for at det er mye bra i NOU-en, er den store svakheten en mangel på økonomisk og faglig langsiktighet og forutsigbarhet. I vår kontakt med vanskeligstilte grupper ser vi hvordan ulike kortsiktige tiltak avløser hverandre. Dette gjelder kvalifiseringsprogram, introduksjonsprogram, sosialhjelp med aktivitetskrav, arbeidstrening, AMO-kurs med mer. Å hoppe fra tiltak til tiltak er demotiverende for brukeren, og uforutsigbarheten gjør det vanskelig å legge fremtidsplaner. Dessuten ser vi at kortsiktige tiltak kan være svært utfordrende for NAV å håndtere, lede til ansvarspulverisering og koste mye for samfunnet.

Videre opplever vi at sosialhjelpen fungerer som et dissinsentiv i dagens system. I de fleste tiltakene, og mellom disse, må brukere søke supplerende sosialhjelp. Eksempelvis vil en enslig person motta sosialhjelp til livsopphold og boutgifter på til sammen rundt 12.550 kr per måned, som tilsvarer en netto årsinntekt på ca. 150.000 kr. For en enslig forsørger med to barn er normen 27.550 kr for livsopphold pluss boutgifter, tilsvarende en årsinntekt på 330.000 kr. Barnetrygden kommer i tillegg. De fleste vil etter hvert komme seg i arbeid eller gjennomføre en utdanning, men mange blir også hengende etter. Dette koster samfunnet.

På denne bakgrunnen vil vi argumentere for at det etableres et eget program med opplæringsjobber med opplæringslønn for langtidsmottakere av sosialhjelp og AAP-mottakere som ikke har tilknytning til en arbeidsgiver.

• Opplæringsjobb med opplæringslønn

Vi er positive til Sysselsettingsutvalgets vektlegging av lønnstilskuddets verdi, og det praksisbaserte opplæringsløpet vi foreslår kan anses som en videreutvikling av lønnstilskuddsordningen og en mellomting mellom denne og lærlingordningen. Vårt forslag innebærer at sosialhjelps- eller AAP-mottakere som har vært mer enn to år på ordinære tiltak, kvalifiserings- eller introduksjonsprogrammet tilbys en opplæringsplass med opplæringslønn. Dette opplæringsløpet tar sikte på fullført fagbrev, alternativt et praksisbrev som kvalifiserer brukeren for assistentstillinger i eksempelvis barnehage, eldreomsorg eller byggfag.

Videre foreslår vi at deltakerne i opplæringsløpet tilbys en rettighetsfestet opplæringslønn tilsvarende 80% av tarifflønn. Et slikt nivå vil sikre at mange personer og familier unnslipper sosialhjelpens fattigdomsfelle. Å gjøre opplæringslønnen til en rettighet vil gjøre det lettere både for bruker å forholde seg til og for NAV å administrere. Utover det vil de som er inne i opplæringsløpet forholde seg til ordinære arbeidsbetingelser, som blant annet vil si at de får trekk i lønn ved ulegitimert fravær. En slik konsistent avlønning under normale arbeidsforhold ligner på lønnstilskuddsordningen, som utvalget viser til forskning om at fungerer.

For å sikre at deltakerne i opplæringsløpet kobles til det ordinære arbeidslivet og ordinære arbeidsplasser, er en sentral del av forslaget vårt at det opprettes et større antall opplæringsjobber. Vi foreslår at kommunene eller sosialtjenesten i NAV får ansvaret og midlene til tiltaket, og at det gjennomføres i samarbeid med lokale arbeidsgivere og regionens utdanningssystem. Forslaget vårt bygger videre på Sysselsettingsutvalgets tankegang om å styrke ungdomssatsingen med flere lærlingplasser, da vi også implementerer voksne med opplæringsbehov i vårt forslag.

Ordningen med opplæringsjobb skal være langsiktig, men samtidig bør det hvert år evalueres hvorvidt brukeren har fått tilstrekkelig opplæring til at vedkommende bør få hjelp til å søke ordinære jobber og således oppnå ordinær, full lønn. 

• Finansiering av det foreslåtte opplæringsløpet

Etter vår kjennskap er det ikke laget noen beregning av kostnadene ved dagens system med kortsiktige tiltak. Dette er trolig knyttet til at kostnadene er spredt på flere ulike avdelinger i Arbeids- og sosialdepartementet (arbeidsmarkedstiltak, trygd, sosialhjelp), Kommunal- og moderniseringsdepartementet (bostøtte) og Barne- og familiedepartementet (kontantstøtte, engangsstønad). Isolert sett kan forslaget om etablering av opplæringsjobber med opplæringslønn se ut til å være kostnadskrevende. Vi er derimot ikke i tvil om at skattebetalerne vil spare mye på at dagens system med ulike arbeidsmarkedstiltak og ordninger for langtidsmottakere blir erstattet med et enklere system som også vil motivere og ikke passivisere brukerne. Vårt forslag innebærer høyere sannsynlighet for at brukerne vil spille på lag med myndighetene.

Med vennlig hilsen
Velferdsalliansen EAPN Norway v/

Kirsten Rytter
Politisk nestleder

Frøydis Petersen Jensen
Organisasjonskonsulent