Inkluderingsdugnaden: Samspill med ytelser og behov for styrket informasjonsflyt og oppfølging i Nav

Vi er svært positive til intensjonen bak dugnaden, men savner konkret informasjon om de ulike tiltakene og hva som er iverksatt til nå. For at vi som organisasjoner skal kunne komme med gode innspill, vil vi oppfordre regjeringen til å gjøre informasjon om tiltak, effekter og kostnader lettere tilgjengelig.

Offentlige ytelser med innlåsningseffekter er en kjent hindring mot å komme ut av fattigdom og oppnå reell inkludering på arbeidsmarkedet. Statlig og kommunal bostøtte er gode eksempler på dette.

Den kommunale bostøtta (BKB) skal sikre en minimumsinntekt for de som bor i kommunale boliger. Samtidig viser en utredning foretatt av Velferdsetaten i Oslo at en enslig beboer i en kommunal bolig med en husleie på 13.000 kroner, sitter igjen med tilnærmet det samme i disponibel inntekt om vedkommende tjener 144.000 kroner i året eller 240.000 kroner i året.

Den statlige bostøtta har en tilsvarenende effekt. Ifølge Leieboerforeningen når man taket for statlig bostøtte dersom man tjener mer enn 244.000 kroner i året. Dette er åpenbart en for lav inntektsgrense for mange, og de med en inntekt rett over taper stort. Ytelser med denne typen effekter er kontraproduktive med hensyn til både inkludering og sosial mobilitet.

For de som mottar sosialhjelp er dette også svært problematisk, særlig når det blir en lagtidsytelse. Fattigdommen mange mottakere opplever og usikkerheten det innebærer, bidrar ikke til å sette folk i stand til å arbeide – snarere tvert imot. Videre erfarer vi at mange opplever oppfølgingen fra Nav som enten dårlig eller fraværende. Regjeringen bør se på tiltak som kan sikre at folk kommer seg fortere vekk fra sosialhjelp som inntekt, og inn i eksempelvis kvalifiseringsprogrammet eller en annen ytelse som gir økonomisk forutsigbarhet. Vi mener at å ha økonomisk trygghet, er en grunnleggende forutsetning for å nyttiggjøre seg av utdanning, arbeidstrening og andre hjelpetiltak.  

Vi mener også at det er viktig for inkluderingsdugnaden at samordningen i Nav, og informasjonsflyten fra Nav til brukeren, blir bedre enn i dag. Vi ser i dag at mange ikke aner hvor de skal gå når en ytelse bortfaller. Mange får heller ikke nok informasjon om hvilke muligheter for støtte og oppfølging som finnes i Nav-systemet. Oppfølging, individuell tilpasning og tilrettelegging er sentrale elementer i en inkluderingsprosess – det må tas hensyn til at forskjellige folk trenger forskjellig type oppfølging. Dette setter høye krav til kompetanse og handlingsrom hos de som jobber i Nav, og forutsetter mer ressurser i etaten enn det som tilføres i dag.  

Om inkluderingsdugnaden skriver regjeringen at «arbeidsmarkedstiltaket lønnstilskudd er et godt virkemiddel for å få flere arbeidssøkere med redusert eller varierende produktivitet i arbeid». Det skal bli enklere å bruke og dermed tilgjengeliggjort for flere, noe som er svært positivt. Samtidig finnes det en risiko for at de som får jobb med lønnstilskudd kan bli utnyttet som billig arbeidskraft, slik det allerede forekommer bant de som går på ulike Nav-tiltak.  Vi ønsker derfor å vite hvilke konkrete grep som tas av regjeringen for å unngå dette.

Individuell jobbstøtte fremstår også som en god ordning. Vi ønsker at regjeringen gir oss mer informasjon om dette. Vil dette være noe som kun skal tilbys de som sliter med psykisk helse og rusproblemer, eller kommer dette til å bli utvidet til flere målgrupper?

Velferdsalliansen EAPN Norway er stolt medlem av Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge (SF), et organ for politisk påvirkningsarbeid på fattigdomsfeltet. Forumet ble opprettet i 2009 og har faste møter med statsråder fire ganger i året. Disse møtene kalles Regjeringens kontaktutvalg for økonomisk og sosialt vanskeligstilte (KU).