Å leve i fattigdom..

..påvirker ikke bare individet, men det påvirker også familien deres. I Norge i dag lever ca. 111 000 barn i familier med vedvarende lavinntekt. Disse barna har ikke tilgang på de samme materielle og sosiale godene som andre barn på deres alder. Ofte har ikke familien råd til fritidsordninger, ferier eller andre goder som bygger sosial kompetanse og tilhørighet. Å vokse opp i fattigdom påvirker barns utvikling på flere områder, både kognitivt, språkmessig, adferd, psykisk og fysisk helse. Disse barna har også økt risiko for å gjøre det dårligere på skolen og ha lavere trivsel enn barn som kommer fra familier med høyinntekt, og de har ofte færre nære venner. Mange opplever at disse utfordringene kan følge en gjennom livet og påvirke livskvaliteten og inntektsnivået i voksen alder, blant annet gjennom lav utdanning, dårligere tilknytning til arbeidsmarkedet og helse. På denne måten går fattigdom i arv.

Prioritering av kontantytelser versus tjenester: skal vi prioritere kontantytelser eller universelle tjenester

Velferdsalliansen EAPN Norway ønsker gratis barnehage, SFO, skolemat, og fritidskort til alle. Dersom familier fikk hjelp til å dekke kostnader for skole, barnehage, SFO, og skolemat, vil det ha langt mer å si økonomisk for fattige familier enn symbolske økninger av barnetrygden. Å få dekket organiserte aktiviteter og fritidstilbud gjennom fritidskortet, mener vi er et viktig supplerende tiltak for sosial inkludering av barn fra familier i en vanskelig økonomisk situasjon.

Likevel mener vi at samfunnet hadde vært bedre tjent dersom barnetrygd og andre kontantytelser hadde blitt økt og målrettet mot de familiene som har behov for enn høyere inntekt, og at den reduseres for dem som har dårlig råd. Vi støtter Alene Foreldrene Foreningen når de ber om at barnetrygden økes for å hjelpe familier.

Det kan gjøres endringer i nåværende løsninger for å finansiere de foregående tiltakene mot barne- og familiefattigdom. Barnetrygden er i dag universell, men for å få gjennomslag for de skisserte tiltakene som helhet, kan det være aktuelt å gjøre barnetrygden forbeholdt lavinntektsfamilier. Gitt at det innføres gratis barnehage og SFO, kan inntektsgradert barnetrygd redusere reproduksjon av klasseforskjeller. Vi ser nemlig at høyinntektsfamilier gjerne sparer barnetrygden, som barnet senere kan bruke til for eksempel boligkjøp. Videre vil allmenngjøringen av foreldrepenger erstatte dagens ordning med engangsstønad, og gratis barnehageordning vil erstatte dagens kontantstøtteordning.

Fordeling av ansvar og tiltak på ulike forvaltningsnivå: hva bør endres

For en mer helhetlig oppfølging av fattige barn og familier, mener vi også at alle Nav-kontor må få en egen seksjon eller koordinator for familiesaker. Det bør være én koordinator i hver enkelt sak, og koordinatoren bør fungere som et bindeledd mellom instansene i tjenesteapparatet, som kobler dem på ved behov.

Det må lages en opptrappingsplan mot fattigdom i familier med barn med fokus på økonomiske rettigheter, aktivitetsrett for barn, og utdanningstiltak for voksne. For å få til en helhetlig tankegang rundt tiltak mot fattigdom i familier med barn, må alle overføringer til barnefamilier samles i ett departement og én stortingskomité. Med overføringer og ordninger spredt på ulike departementer, kreves det et omfattende samarbeid som i dag ikke er sterkt nok.

Fattige barnefamilier kjennetegnes ofte av en høy andel med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Dette understrekes av at hele 6 av 10 barn under fattigdomsgrensen bor i en husholdning uten arbeidstilknytning, ifølge SSBs levekårsundersøkelse. Tallene fra 2022 viser at å ha foreldre i arbeid gir altså en effektiv beskyttelse mot lavinntekt. Disse tallene kan være veldig annerledes i dag og i 2023, vi anbefaler at dere ser på effekten av dagens 

Bør ressursene målrettes i dag mot spesifikke grupper, familier, og barn?

Barn med innvandrerbakgrunn utgjør en økende andel av barn med vedvarende lavinntekt, og siden 2013 har disse barna utgjort over halvparten av gruppen med barn med vedvarende lavinntekt. Dette skyldes i stor grad at de kommer fra husholdninger med svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er særlig barn som har innvandret til Norge, og ikke norskfødte barn med innvandrerforeldre, som er mest utsatt for lavinntekt.

Vedvarende lavinntekt er også betydelig vanligere hos aleneforsørgere enn par. Blant aleneforsørgere har andelen med vedvarende lavinntekt økt markant de siste årene, og den nådde en topp på 29 prosent i 2019. Til sammenligning var andelen for par med barn, der yngste barn var mellom 0 og 17 år, 8 prosent. Aleneforsørgere med tre eller flere barn er særlig utsatt for vedvarende lavinntekt, med en andel på hele 48 prosent i 2019.

Derfor mener Velferdsalliansen at det bør komme flere målrettet tiltak mot disse gruppene, og evt andre grupper hvor fattigdom lenge har vært vedvarende.

Vi takker igjen for invitasjonen til dette møtet, og ser frem til å få se det endelige resultatet av denne prosessen. Dersom dere skulle trenge mer innspill fra oss, må dere bare ta kontakt igjen.